<?xml version='1.0' encoding='UTF-8'?><?xml-stylesheet href="http://www.blogger.com/styles/atom.css" type="text/css"?><feed xmlns='http://www.w3.org/2005/Atom' xmlns:openSearch='http://a9.com/-/spec/opensearchrss/1.0/' xmlns:georss='http://www.georss.org/georss' xmlns:gd='http://schemas.google.com/g/2005' xmlns:thr='http://purl.org/syndication/thread/1.0'><id>tag:blogger.com,1999:blog-1811786909415243400</id><updated>2011-04-21T21:25:55.528-07:00</updated><title type='text'>Die Afrikaner Volk</title><subtitle type='html'>Afrikaner Volk Boere, boer Suid afrika</subtitle><link rel='http://schemas.google.com/g/2005#feed' type='application/atom+xml' href='http://dieafrikanervolk.blogspot.com/feeds/posts/default'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/1811786909415243400/posts/default?max-results=100'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://dieafrikanervolk.blogspot.com/'/><link rel='hub' href='http://pubsubhubbub.appspot.com/'/><author><name>Van Tonder Die Donder</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17515803300199377625</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='16' height='16' src='http://img2.blogblog.com/img/b16-rounded.gif'/></author><generator version='7.00' uri='http://www.blogger.com'>Blogger</generator><openSearch:totalResults>1</openSearch:totalResults><openSearch:startIndex>1</openSearch:startIndex><openSearch:itemsPerPage>100</openSearch:itemsPerPage><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-1811786909415243400.post-3674435227502994658</id><published>2007-04-21T09:32:00.000-07:00</published><updated>2007-04-21T09:35:59.716-07:00</updated><title type='text'>Die Afrikaners</title><content type='html'>Totale bevolking:&lt;br /&gt;2 700 000+&lt;br /&gt;Belangrike bevolkings  in:&lt;br /&gt;&lt;a title="Suid-Afrika" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Suid-Afrika"&gt;Suid-Afrika&lt;/a&gt;, &lt;a title="Namibië" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Namibi%C3%AB"&gt;Namibië&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Taal:&lt;br /&gt;&lt;a title="Afrikaans" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaans"&gt;Afrikaans&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Geloofsoortuiging:&lt;br /&gt;Christene (Protestante)&lt;br /&gt;Verwante etniese groepe:&lt;br /&gt;Kleurlinge, Rehoboth Basters, Griekwas, Nederlanders, Vlaminge, Duitsers, Franse, Skotte, Dene en ander&lt;br /&gt;Afrikaners is &lt;a title="Suid-Afrika" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Suid-Afrika"&gt;Suid-Afrikaners&lt;/a&gt; wat &lt;a title="Afrikaans" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaans"&gt;Afrikaans&lt;/a&gt; as moedertaal praat. Die afgelope eeu is die woord meesal gebruik om na blankes te verwys. Sekere eienskappe word ook tradisioneel met Afrikanerskap in verband gebring, soos christenskap, taaltrots, en 'n affiniteit met die geskiedenis van die &lt;a title="Zuid-Afrikaanse Republiek" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Zuid-Afrikaanse_Republiek"&gt;Zuid-Afrikaanse Republiek&lt;/a&gt; en die Republiek van die &lt;a title="Oranje-Vrystaat" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Oranje-Vrystaat"&gt;Oranje-Vrystaat&lt;/a&gt; (die sogenaamde Boererepublieke), hoewel dit nie noodwendig deel van die definisie vorm nie.&lt;br /&gt;Inhoud[&lt;a class="internal" id="togglelink" href="javascript:toggleToc()"&gt;versteek&lt;/a&gt;]&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Oorsprong_van_die_woord"&gt;1 Oorsprong van die woord&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Voorouers"&gt;2 Voorouers&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Afrikaners_en_Boere"&gt;3 Afrikaners en Boere&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Afrikaners_en_Afrikaanses"&gt;4 Afrikaners en Afrikaanses&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Taal"&gt;5 Taal&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Letterkunde"&gt;6 Letterkunde&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Musiek"&gt;7 Musiek&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Geskiedenis_en_tradisie"&gt;8 Geskiedenis en tradisie&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Kookkuns"&gt;9 Kookkuns&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Godsdiens"&gt;10 Godsdiens&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Sport"&gt;11 Sport&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Argitektuur_en_meubels"&gt;12 Argitektuur en meubels&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Kultuur_en_monumente"&gt;13 Kultuur en monumente&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Skole_en_universiteite"&gt;14 Skole en universiteite&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Verspreiding_van_hedendaagse_Afrikaners"&gt;15 Verspreiding van hedendaagse Afrikaners&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners#Verwysings"&gt;16 Verwysings&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Oorsprong van die woord&lt;br /&gt;Volgens oorlewering is die woord die eerste keer in 1707 deur ene Hendrick Bibault geüiter in sy uitspraak "Ik ben een afrikander!". Hy het egter bedoel dat hy "van Afrika" is en homself nie meer as 'n Europeër beskou nie. Teen die middel van die negentiende eeu word die woord egter reeds grotendeels gebruik om na blanke Afrikaans-sprekendes te verwys&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; Voorouers&lt;br /&gt;Die tradisionele beskouing is dat die oorgrote meerderheid blanke Afrikaners van &lt;a title="Duitsland" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Duitsland"&gt;Duitse&lt;/a&gt;, &lt;a title="Frankryk" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Frankryk"&gt;Franse&lt;/a&gt;, en &lt;a title="Nederland" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Nederland"&gt;Nederlandse&lt;/a&gt; afkoms is, hoewel heelwat immigrante uit &lt;a title="Brittanje" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Brittanje"&gt;Brittanje&lt;/a&gt; en ander &lt;a title="Europa" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Europa"&gt;Europese&lt;/a&gt; lande binne enkele geslagte verafrikaans het en dus ook as Afrikaners gereken sou kon word.&lt;br /&gt;Die meeste Afrikaners is afstmmelinge van ongeveer 40 000 Afrikaners wat in die agtiende eeu in die ou Kaap ontstaan het as Vryburgers van die Verenige Oos-Indiese Maatskappy (VOC). Afrikaners is dus verlangs verwant. Omdat hulle ontstaan het in Afrika, word daar dikwels spottenderwys na hulle as "Afrika se blanke stam" verwys. Sedert die 18de eeu het ondertrouery met menigde immigrante na Suid-Afrika plaasgevind, insluitend Engelse, Skotte, Iere, Duitsers en &lt;a title="Portugese" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Portugese"&gt;Portugese&lt;/a&gt; plaasgevind.&lt;br /&gt;&lt;a id="Afrikaners_en_Boere" name="Afrikaners_en_Boere"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Afrikaners en Boere&lt;br /&gt;Daar word soms na blanke Afrikaners verwys as Boere, hoewel dit in enkele kringe 'n afbrekende benaming is omdat dit deur sommige mense met &lt;a title="Apartheid" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Apartheid"&gt;Apartheid&lt;/a&gt; geassosieer word. Die woord Boere is 'n verwysing na die feit dat die inwoners van die Boere-republieke uit die negentiende eeu hoofsaaklik landbouers was. Die meeste blanke Afrikaans-sprekendes is egter nie meer landbouers nie en woon in stede en dorpe, waar hul kultuur baie in gemeen het met dié van Engelssprekende blanke Suid-Afrikaners.&lt;br /&gt;&lt;a id="Afrikaners_en_Afrikaanses" name="Afrikaners_en_Afrikaanses"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Afrikaners en Afrikaanses&lt;br /&gt;Vanweë die assosiasie by sommige van die woord Afrikaner met Apartheid, word die woord soms afgewissel met woorde Afrikaanse, Afrikaans-spreker en Afrikaans-sprekende om na enige Afrikaans-sprekende Suid-Afrikaner (ongeag sy kleur) te verwys.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt; Taal&lt;br /&gt;Afrikaners se taal is &lt;a title="Afrikaans" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaans"&gt;Afrikaans&lt;/a&gt;, 'n taal wat sedert 1875 as 'n afsonderlike Wes-Germaanse standaardtaal ontwikkel het.&lt;br /&gt;&lt;a id="Letterkunde" name="Letterkunde"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt; Letterkunde&lt;br /&gt;Die Afrikaanse letterkunde is deur 'n ryk verskeidenheid van Afrikaners opgebou oor 'n eeu en is rykste in Afrika.&lt;br /&gt;&lt;a id="Musiek" name="Musiek"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt; Musiek&lt;br /&gt;'n Groot verskeidenheid musiek is al deur Afrikaners gekomponeer. Daar is ook tradisionele &lt;a class="new" title="Boeremusiek" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Boeremusiek&amp;action=edit"&gt;Boeremusiek&lt;/a&gt; en -danse (&lt;a class="new" title="Volkspele" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Volkspele&amp;amp;action=edit"&gt;Volkspele&lt;/a&gt;)wat deur toegewyde geesdriftiges in tradisionele drag beoefen word. Hedendaags is ligte Afrikaanse musiek en toenemend Afrikaanse rock gewild onder oud en jonk.&lt;br /&gt;&lt;a id="Geskiedenis_en_tradisie" name="Geskiedenis_en_tradisie"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Geskiedenis en tradisie&lt;br /&gt;Afrikaners deel 'n geskiedenis en tradisie wat strek vanaf die stigting van 'n verversingstasie deur &lt;a title="Jan van Riebeeck" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Jan_van_Riebeeck"&gt;Jan van Riebeeck&lt;/a&gt; in &lt;a title="1652" href="http://af.wikipedia.org/wiki/1652"&gt;1652&lt;/a&gt;, die &lt;a class="new" title="Groot Trek" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Groot_Trek&amp;action=edit"&gt;Groot Trek&lt;/a&gt;, die &lt;a title="Tweede Vryheidsoorlog" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Tweede_Vryheidsoorlog"&gt;Tweede Vryheidsoorlog&lt;/a&gt; en &lt;a class="new" title="Republiekwording" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Republiekwording&amp;amp;action=edit"&gt;Republiekwording&lt;/a&gt; verteenwoordig.&lt;br /&gt;&lt;a id="Kookkuns" name="Kookkuns"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Kookkuns&lt;br /&gt;Afrikaners beskik oor 'n eie kookkuns wat as &lt;a class="new" title="Boerekos" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Boerekos&amp;action=edit"&gt;Boerekos&lt;/a&gt; bekend staan Die kookvorm het ontwikkel vanuit Europese kooktradisies, gepaardgaande met plaaslike bestanddele, kulturele vermengings en nuutskeppings. &lt;a class="new" title="Braaivleis" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Braaivleis&amp;amp;action=edit"&gt;Braaivleis&lt;/a&gt; hou in die buitelug is 'n universele gewoonte wat deur alle Afrikaners wêreldwyd beoefen word.&lt;br /&gt;&lt;a id="Godsdiens" name="Godsdiens"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt; Godsdiens&lt;br /&gt;Die meeste Afrikaners is gereformeerde &lt;a title="Christene" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Christene"&gt;Christene&lt;/a&gt; met 'n teologiese tradisie wat vanuit die drie susterskerke ontwikkel het. Hierdie tradisie is egter besig om te verwater en meer Afrikaners is besig om oor te skakel na charismatiese kerke, waarvan die meeste Engels as voertaal gebruik. 'n Minderheid Afrikaners is ateïste en enkele individue het ander godsdienste soos &lt;a title="Boeddhisme" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Boeddhisme"&gt;Boeddhisme&lt;/a&gt; en &lt;a title="Islam" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Islam"&gt;Islam&lt;/a&gt; aangeneem.&lt;br /&gt;&lt;a id="Sport" name="Sport"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Sport&lt;br /&gt;Afrikaners beoefen 'n verskeidenheid sportsoorte, maar deur hul geskiedenis het hulle veral uitgeblink in &lt;a title="Atletiek" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Atletiek"&gt;atletiek&lt;/a&gt;, &lt;a class="new" title="Boks" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Boks&amp;action=edit"&gt;boks&lt;/a&gt;, &lt;a title="Swem" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Swem"&gt;swem&lt;/a&gt; en &lt;a title="Rugby" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Rugby"&gt;rugby&lt;/a&gt;. Hedendaags het &lt;a class="new" title="Fietsry" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Fietsry&amp;amp;action=edit"&gt;fietsry&lt;/a&gt;, &lt;a class="new" title="Motorresies" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Motorresies&amp;action=edit"&gt;motorresies&lt;/a&gt;, &lt;a title="Krieket" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Krieket"&gt;krieket&lt;/a&gt; en &lt;a title="Gholf" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Gholf"&gt;gholf&lt;/a&gt; as sporte bygekom waarin Afrikaners gedy.&lt;br /&gt;&lt;a id="Argitektuur_en_meubels" name="Argitektuur_en_meubels"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Argitektuur en meubels&lt;br /&gt;In die vroeë dae van die Kaap het Afrikaners 'n unieke &lt;a class="new" title="Kaaps-Hollands" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Kaaps-Hollands&amp;amp;action=edit"&gt;Kaaps-Hollandse&lt;/a&gt; boustyl ontwikkel, en daarmee saam meubels van &lt;a class="new" title="Stinkhout" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Stinkhout&amp;action=edit"&gt;stinkhout&lt;/a&gt; en &lt;a class="new" title="Geelhout" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Geelhout&amp;amp;action=edit"&gt;geelhout&lt;/a&gt; aangekoop of vervaardig. In die meer onlangse tyd was daar die Pretoriase skool van argitektuur wat ná die &lt;a title="Tweede Wêreldoorlog" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Tweede_W%C3%AAreldoorlog"&gt;Tweede Wêreldoorlog&lt;/a&gt; 'n inheemse modernistiese argitektuur geskep het. Baie voorbeelde hiervan is in die Pretoriase middestad te vinde. Van die mooiste moderne woonhuise in Suid-Afrika is deur Afrikaner-argitekte soos &lt;a class="new" title="Gawie Fagan" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Gawie_Fagan&amp;action=edit"&gt;Gawie Fagan&lt;/a&gt;, &lt;a class="new" title="Louis Louw" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Louis_Louw&amp;amp;action=edit"&gt;Louis Louw&lt;/a&gt;, &lt;a class="new" title="Achilles Apostollelis" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Achilles_Apostollelis&amp;action=edit"&gt;Achilles Apostollelis&lt;/a&gt; en &lt;a class="new" title="Sam Pellisier" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Sam_Pellisier&amp;amp;action=edit"&gt;Sam Pellisier&lt;/a&gt; ontwerp. Die nuutste argitektoniese neiging wat veral in die noorde van Suid-Afrika ontstaan het en algaande suid uitgebrei het, is die bou van "Boere-Toskaanse" huise, oftewel huise met 'n verlangse Italiaanse karakter. Hedendaagse meubelment is in lyn met goedkoper Westerse neigings wat leer of nagemaakte leer of lapmeubels insluit.&lt;br /&gt;&lt;a id="Kultuur_en_monumente" name="Kultuur_en_monumente"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Kultuur en monumente&lt;br /&gt;Afrikaners het 'n verskeidenheid van monumente in Suid-Afrika opgerig wat hul kultuur-historiese erfenis uitbeeld. Voorbeelde hiervan is die &lt;a title="Voortrekkermonument" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Voortrekkermonument"&gt;Voortrekkermonument&lt;/a&gt; in &lt;a title="Pretoria" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Pretoria"&gt;Pretoria&lt;/a&gt; en die &lt;a class="new" title="Taalmonument" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Taalmonument&amp;action=edit"&gt;Taalmonument&lt;/a&gt; in &lt;a title="Paarl" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Paarl"&gt;Paarl&lt;/a&gt;, die Hugenote-monument in &lt;a title="Franschhoek" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Franschhoek"&gt;Franschhoek&lt;/a&gt;, die &lt;a class="new" title="Bloedriviermonument" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Bloedriviermonument&amp;amp;action=edit"&gt;Bloedriviermonument&lt;/a&gt; naby &lt;a class="new" title="Newcastle" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Newcastle&amp;action=edit"&gt;Newcastle&lt;/a&gt; en die &lt;a class="new" title="Vrouemonument" href="http://af.wikipedia.org/w/index.php?title=Vrouemonument&amp;amp;action=edit"&gt;Vrouemonument&lt;/a&gt; in &lt;a title="Bloemfontein" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Bloemfontein"&gt;Bloemfontein&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;a id="Skole_en_universiteite" name="Skole_en_universiteite"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt; Skole en universiteite&lt;br /&gt;Afrikaners het die Britse tradisie van uniforms en dissipline oorgeneem en 'n verskeidenheid skole opgebou, feitlik in elke dorp met 'n Afrikanerbevolking in die land. Tot onlangs het die Afrikaanse kultuur in elke skool gebloei, met operettes, toneelspel, voordragte, koorsang, musiek, kunswedstryde, die studie van letterkunde, en ander bedrywighede. Die verengelsing van die samelewing het egter sy tol begin eis, met menige spogskole wat verengels het, dissipline en tradisies wat meer en meer uitsterf en kulturele bedrywighede wat as gevolg van 'n doelbewuste onderwysbeleid deur die huidige regering in Suid-Afrika uitsterf. Baie Afrikaners het begin om ook hul kinders in veral Engelse privaatskole in te skryf.&lt;br /&gt;&lt;a id="Verspreiding_van_hedendaagse_Afrikaners" name="Verspreiding_van_hedendaagse_Afrikaners"&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Hedendaagse Afrikaners&lt;br /&gt;Daar is ongeveer 2,7-3 miljoen Afrikaners wat oor die volgende lande verspreid leef: &lt;a title="Suid-Afrika" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Suid-Afrika"&gt;Suid-Afrika&lt;/a&gt; &lt;a title="Namibië" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Namibi%C3%AB"&gt;Namibië&lt;/a&gt; &lt;a title="Australië" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Australi%C3%AB"&gt;Australië&lt;/a&gt; &lt;a title="Nieu-Seeland" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Nieu-Seeland"&gt;Nieu-Seeland&lt;/a&gt; &lt;a title="Engeland" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Engeland"&gt;Engeland&lt;/a&gt; &lt;a title="Kanada" href="http://af.wikipedia.org/wiki/Kanada"&gt;Kanada&lt;/a&gt; &lt;a title="VSA" href="http://af.wikipedia.org/wiki/VSA"&gt;VSA&lt;/a&gt; Die grootste gedeelte (2,5 miljoen) kom in Suid-Afrika voor, terwyl daar beraam word dat 300,000-400,000 Afrikaners permanent of tydelik in die buiteland woon.&lt;br /&gt;&lt;a href="http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners"&gt;http://af.wikipedia.org/wiki/Afrikaners&lt;/a&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/1811786909415243400-3674435227502994658?l=dieafrikanervolk.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='replies' type='application/atom+xml' href='http://dieafrikanervolk.blogspot.com/feeds/3674435227502994658/comments/default' title='Post Comments'/><link rel='replies' type='text/html' href='http://www.blogger.com/comment.g?blogID=1811786909415243400&amp;postID=3674435227502994658' title='3 Comments'/><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/1811786909415243400/posts/default/3674435227502994658'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/1811786909415243400/posts/default/3674435227502994658'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://dieafrikanervolk.blogspot.com/2007/04/die-afrikaners.html' title='Die Afrikaners'/><author><name>Van Tonder Die Donder</name><uri>http://www.blogger.com/profile/17515803300199377625</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='16' height='16' src='http://img2.blogblog.com/img/b16-rounded.gif'/></author><thr:total>3</thr:total></entry></feed>
